(Ser at innlegget ble kanskje litt vel langt, men jaja, sånn kan det gå!)
De siste ukene har vært preget av forberedelser til særemnet.
Oppgaven var ganske grei; finn en roman som interesserer deg, og lag en problemstilling basert på boken. Eneste kriteriet er at den er tilgjengelig på norsk og at det er samtidslittereatur.
Nå er det riktig nok flere år siden jeg leste bøker fast (nå går det mest i faglitteratur og artikler), men heldigvis hadde skolen fått overtalt Dagbladets litteraturkritiker Cathrine Krøger til å komme til oss for å gi oss innsikt og tips i hva som er aktuelt nå i bokverdenen.
Hun presenterte flere bøker, og fortalte oss om at det var blitt populært for norske forfattere å skrive sin egen historie inn i romanene sine. Blant bøkene som ble nevnt var Gaute Heivolls "Før jeg brenner ned", som jeg på et senere tidspunkt valgte å bruke til særemnet.
Valget av bok var sånn sett ganske tilfeldig, men jeg hadde notert meg ned bøkene som Cathrine Krøger anbefalte, så jeg hadde dette som utgangspunkt. Jeg så at "Før jeg brenner ned" var tilgjengelig på skolebiblioteket, og tenkte at den sikkert ville egne seg både som lesestoff og særemnestoff.
Kort fortalt handler boken om historien om en av norges største pyromanhendelser som fant sted i en liten bygd utenforbi Kristiansand i 1978. Forfatteren forteller både pyromanens histore og sin egen, og han legger det fram slik at det blir en parallel mellom han selv og pyromanen.
Hvis jeg skulle ha tegnet en kurve som viste arbeidsinnsatsen min med særemnet, ville den ha vært ganske lav i begynnelsen, for å så stige voldsomt før presentasjonsøyeblikket. Det var mye annet jeg måtte forholde meg til på skolen, både innleveringer og prøver i de andre fagene, så lesing av boken falt litt utenfor prioriteringen. Etterhvert som fristen begynte å nærme seg, innså jeg at jeg måtte dedikere tid til lesing. Etter noe tilfeldig lesing, etterfulgt av lesesesjoner der jeg pløyet igjennom opptil 50-100 sider, ble jeg omsider ferdig med boken. Men lesingen var bare begynnelsen.
Nå som boken var lest, kom neste store utfordring: Finne en passende problemstilling.
Jeg leste forskjellig stoff om boken på nett som jeg hadde tidligere funnet. I tillegg hørte jeg litt rundt i klassen på hva folk hadde valgt som problemstilling. I samme uke som framføringen skulle holdes hadde jeg omsider fått formulert problemstillingen:
"Se på hvordan forfatteren blander inn både fiksjon, fakta og seg selv inn i boken, og hvordan dette fungerer"
Nå som jeg hadde en problemstilling som jeg kunne jobbe med, ble alt mye enklere, og tidspresset følte jeg ikke så mye som en gjerne burde noen dager før framføring. Tidligere hadde jeg sett gode intervju og reportasjer om boken og forfatteren, og i tillegg ble det tatt opp mange viktige momenter i bokomtalene til de forskjellige avisene. Med en viss idé om hva jeg ville ha med, laget jeg meg en disposisjon i Google Docs. Der hadde jeg også samlet kildene jeg hadde brukt underveis, i tillegg til notater. Etter jeg ble fornøyd med disposisjonen, åpnet jeg Keynote og laget lysbilder med overskrifter tatt fra disposisjonen.
Arbeidet med presentasjonen gikk ganske greit nå som jeg hadde overskriftene å forholde meg til, og jeg startet å fylle ut med punkter som jeg tenkte jeg burde ha med. Etter litt "triksing" fikk jeg hentet ut bildene av avisene som ble brukt i TV2 sin Nett-TV reportasje om boken, slik at jeg kunne bruke disse i presentasjonen.
I presentasjonen starter jeg med generelle opplysninger om boken og forfatter, går deretter over til et handlingsreferat og kommentar til bokens oppbygning. Deretter legger jeg fram om hvordan fiksjon og fakta brukes i verket og hvordan dette fungerer. Det er også mye fokus på hvordan forfatterens egen historie blir presentert og vekslet mellom i boken. Til slutt følger en oppsummering om hvordan alt dette her tilsammen bidrar til å gjøre "Før jeg brenner ned" til en velskrevet, god roman.
Etter en siste finpuss kvelden før, var omsider presentasjonen klar til framføring.
Jeg hadde ikke laget noe manus, hvertfall ikke som jeg hadde skrevet ut, men jeg følte at jeg hadde såpass mye som jeg kunne si om boken at det burde gå fint uten.
Selve framføringen gikk ganske greit, men jeg merket at jeg brukte mye mindre tid enn det som var planen og antagelig glemte å nevne ting som jeg tenkte på forhånd ville være greit å si noe om. Heldigvis fikk jeg noen gode oppfølgingsspørsmål som lot meg fortelle mye av det som jeg det som jeg egentlig skulle ha nevnt under framføringen.
Oppsummert: Arbeidsprosessen til særemnet var variert i tempo, med noen veldig effektive økter mot slutten. Framføringen av presentasjonen gikk ganske bra, selv om jeg i ettertid kom på flere elementer som jeg egentlig skulle sagt noe om, men i kombininasjon med oppfølgingsspørsmålene, er jeg fornøyd med hvordan det gikk og nå er det greit å vite at jeg er ferdig med det :)
Skoleblogg
torsdag 24. februar 2011
mandag 6. desember 2010
Henrik Wergeland - Aktuell i dag?
Henrik Wergeland - http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00592/Henrik_Wergeland_592415i.jpg
På hvilken måte kan Henrik Wergeland være noe aktuell i dag?
Wergeland regnes fortsatt den dag i dag som en av Norges viktigste lyrikere og en er en av de mest kjente skikkelsene fra romantikken. Foruten diktingen, var han politisk engasjert og et inderlig ønske om å gjøre Norge til et bedre sted å være. Han hadde sitt eget initiativ for folkeopplysning, hadde ofte med seg frø som han delte ut på turene sine, kjempet for folkebibliotek og lokalt selvstyre. En av sakene som særlig opptok Wergeland var forbudet mot jøder som stod oppført i grunnloven. Selv om Norge hadde en svært moderne grunnlov for sin tid, var det fortsatt slik at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". Wergeland forfattet flere verk som skulle åpne folks øyne for denne unødvendige forskjellsbehandlingen, og forsøkte selv å få stortinget til å fjerne denne paragrafen fra grunnloven.
6 år etter Wergelands død får omsider jødene slippe inn i landet likt som alle andre innvandrere. Han fikk aldri oppleve dette selv, men de fleste er enig i at Wergeland fortjener mye av æren for at jødeutstengingen ble opphevet.
I dag er mange av problemstillingene fra Wergelands tid løst, men dette gjør ikke Wergeland irrelevant av den grunn. For hvert av problemene vi løser, oppstår det noen nye. Det er fortsatt ujevn fordeling av verdier i samfunnet og selv om kanskje jøder ikke lengre utsettes for forskjellsbehandling i Norge, er det nye religiøse og etniske grupper som vi må passe på ikke får urettferdig behandling.
Henrik Wergeland vil derfor alltid kunne være til inspirasjon for de som ønsker å forandre samfunnet for det bedre og er et godt eksempel på hvordan man kan kjempe for sine saker på en ordentlig og ryddig måte.
Kilder:
Nettopp Norsk av Dillevig/Haraldsen med flere
https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Henrik_Wergeland
http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=12&amid=2624
http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=14&amid=310
På hvilken måte kan Henrik Wergeland være noe aktuell i dag?
Wergeland regnes fortsatt den dag i dag som en av Norges viktigste lyrikere og en er en av de mest kjente skikkelsene fra romantikken. Foruten diktingen, var han politisk engasjert og et inderlig ønske om å gjøre Norge til et bedre sted å være. Han hadde sitt eget initiativ for folkeopplysning, hadde ofte med seg frø som han delte ut på turene sine, kjempet for folkebibliotek og lokalt selvstyre. En av sakene som særlig opptok Wergeland var forbudet mot jøder som stod oppført i grunnloven. Selv om Norge hadde en svært moderne grunnlov for sin tid, var det fortsatt slik at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". Wergeland forfattet flere verk som skulle åpne folks øyne for denne unødvendige forskjellsbehandlingen, og forsøkte selv å få stortinget til å fjerne denne paragrafen fra grunnloven.
6 år etter Wergelands død får omsider jødene slippe inn i landet likt som alle andre innvandrere. Han fikk aldri oppleve dette selv, men de fleste er enig i at Wergeland fortjener mye av æren for at jødeutstengingen ble opphevet.
I dag er mange av problemstillingene fra Wergelands tid løst, men dette gjør ikke Wergeland irrelevant av den grunn. For hvert av problemene vi løser, oppstår det noen nye. Det er fortsatt ujevn fordeling av verdier i samfunnet og selv om kanskje jøder ikke lengre utsettes for forskjellsbehandling i Norge, er det nye religiøse og etniske grupper som vi må passe på ikke får urettferdig behandling.
Henrik Wergeland vil derfor alltid kunne være til inspirasjon for de som ønsker å forandre samfunnet for det bedre og er et godt eksempel på hvordan man kan kjempe for sine saker på en ordentlig og ryddig måte.
Kilder:
Nettopp Norsk av Dillevig/Haraldsen med flere
https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Henrik_Wergeland
http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=12&amid=2624
http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=14&amid=310
fredag 12. november 2010
Photostory
En liten photostory om Aftensalme av Dorothe Engelbretsdotter
Alt bildeinnhold er creative commons lisensiert og musikken er "public domain"
Alt bildeinnhold er creative commons lisensiert og musikken er "public domain"
fredag 22. oktober 2010
Håvamål
Strofe 41.
Med våpen og klæde
skal vener gåvast,
det vert på dei sjølve synt.
Likt gjevande
lengst er vener,
um elles alt seg lagar.
Denne strofen er et godt eksempel på at Håvåmål kan være både aktuelt og foreldet i forhold til dagens normer.
Strofen forteller om at gaver er noe som synliggjør et vennskap og at dette er et tegn på at vennskapet er godt, noe som gjerne gjelder like mye i dag som det gjorde da.
Immidlertid er det vel ikke så vanlig lengre at venner gir våpen til hverandre som gaver, så på denne måten blir strofen ikke like gyldig i dag som da den ble skrevet
Foredrag ved Torstein Jørgensen
I dag fikk var professor Torstein Jørgensen hos oss på Jåttå. Til vanlig jobber han ved Misjonshøgskolen i Stavanger og der han underviser i kirke- og misjonshistorie. Han holdt et kåseri-inspirert foredrag for oss der han tok for seg middelalderen.
I foredraget tok han blant annet for seg forskjellene som var mellom kristendommen og norrøn mytologi ved f.eks. gravskikker. Etter norrøn gravskikk, ble folk lagt i gravhaug med eiendeler og verdifulle gjenstander, mens i middelalderens kristendom skulle folk begraves i bakken, graven skulle være flat og hodet til den avdøde skulle ligge mot øst og ha beina mot vest, slik at de kunne stå opp og se Jesus den dag han kom tilbake.
Han fortalte også om hvor forskjellig vår virkelighetsforståelse er nå i forhold til slik det var i middelalderen. For oss er det de ting som kan sanses som er virkelige. F.eks. tenker vi at et stuebord er virkelig fordi vi kan se det og ta på det. Tilsvarende har vi også forskjellige oppfinnelser som teleskop og måleinstrumenter, som lar oss bekrefte virkeligheten av noe foruten det vi kan sanse på egenhånd. I middelalderen så de anderledes på dette. De tenkte at fysiske gjenstander og verden vi levde i bare var en refleksjon av den åndelige. De var opptatt av å leve i samspill med de gode kreftene og unngå de onde.
Noe annet han fortalte om som jeg ikke var klar over, var at det er lite som tyder på at Norge ble tvangskristnet med vold i middelalderen. I stedenfor ble det brukt overtalelse og list, i kombinasjon med at personer av høy rang i samfunnet frontet religionen.
Alt i alt, var det et lærerikt og intressant foredrag som gav god innsikt i hvordan livet kan ha vært i middelalder Norge og vi fikk avkreftet/bekreftet noen myter om denne tidsepoken
I foredraget tok han blant annet for seg forskjellene som var mellom kristendommen og norrøn mytologi ved f.eks. gravskikker. Etter norrøn gravskikk, ble folk lagt i gravhaug med eiendeler og verdifulle gjenstander, mens i middelalderens kristendom skulle folk begraves i bakken, graven skulle være flat og hodet til den avdøde skulle ligge mot øst og ha beina mot vest, slik at de kunne stå opp og se Jesus den dag han kom tilbake.
Han fortalte også om hvor forskjellig vår virkelighetsforståelse er nå i forhold til slik det var i middelalderen. For oss er det de ting som kan sanses som er virkelige. F.eks. tenker vi at et stuebord er virkelig fordi vi kan se det og ta på det. Tilsvarende har vi også forskjellige oppfinnelser som teleskop og måleinstrumenter, som lar oss bekrefte virkeligheten av noe foruten det vi kan sanse på egenhånd. I middelalderen så de anderledes på dette. De tenkte at fysiske gjenstander og verden vi levde i bare var en refleksjon av den åndelige. De var opptatt av å leve i samspill med de gode kreftene og unngå de onde.
Noe annet han fortalte om som jeg ikke var klar over, var at det er lite som tyder på at Norge ble tvangskristnet med vold i middelalderen. I stedenfor ble det brukt overtalelse og list, i kombinasjon med at personer av høy rang i samfunnet frontet religionen.
Alt i alt, var det et lærerikt og intressant foredrag som gav god innsikt i hvordan livet kan ha vært i middelalder Norge og vi fikk avkreftet/bekreftet noen myter om denne tidsepoken
mandag 20. september 2010
Facebook vs Nettby
Jeg skal sammenligne to sosiale nettsted, henholdsvis facebook.com og Nettby.no
Fellestrekk ved disse nettstedene er at begge er avhengige av brukergenerert innhold - med andre ord, er det brukerene selv som skaper innholdet som fører til at andre brukere vil være med.
Begge nettstedene legger opp til at du skal opprette kontakt med venner og bekjente digitalt via tjenesten. På både facebook og Nettby finner du forskjellige søkeverktøy som lar deg lett spore opp de du ønsker å legge til som venner. Dette skjer via søk på epost-addresse, fornavn/etternavn osv. Andre kjernefunksjoner er muligheten til å lage bildegallerier, interessegrupper, sende meldinger, skrive på personers vegg/gjestebok.
Hva er det da som skiller disse nettstedene fra hverandre og hvorfor er facebook den mest brukte?
Facebook er, som navnet røper, internasjonalt. Dette sikrer at brukerbasen består av mennesker fra nærmest alle verdens land. Stor brukerbase er en kritisk overlevelse-faktor for et sosialt nettsamfunn. Hvem vil være på et slikt nettsted hvis “ingen” bruker det? Da skjer det jo aldri noe nytt. Det at facebook ble populært rundt omkring i verden gjorde at det også økte i popularitet i norge. Etterhvert skulle Norge vise seg å være en av de mest ivrige facebook brukerene, og i dag regner man at man finner over 2 millioner nordmenn på facebook.
Tilsammenligning, er Nettby et helnorskt nettsted, med en brukerbase som per dags dato er på det mer beskjedne 740 175 . Så størrelsen er altså en av forskjellene som skiller disse nettstedene.
En annen viktig faktor er hvilke målgrupper de forskjellige nettstedene har.
Her spiller utseende og utforming en viktig rolle:
Facebook fremstår som et nokså nøytralt nettsted og har en minimalistisk og ryddig layout som gir inntrykk av at dette er et seriøst nettsted med seriøse brukere.
De presenterer kort og presist nettsidens hovedfunksjon:
"Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt"
Ved å plassere brukerregistrerings feltene rett på forsiden, fremhever de hvor lett det er å bli medlem hvis du ikke allerede er det. De understreker også at tjenesten er gratis.
Denne nøytrale presentasjonen, gjør at folk flest vil få et godt inntrykk av nettsiden og de unngår å bruke elementer som ikke vil appelere like godt til forskjellige aldersgrupper.
Nettby gir oss et litt annet inntrykk derimot.
Her blir vi møtt med mye farger og mye forskjellig innhold.
På toppen får vi noen bilder av medlemmer som er pålogget nå, i tillegg til et “tilfeldig”sitat fra et av medlemmene. Videre nedover finner vi forskjellige artikkel overskrifter som: “Gjenferd fanget på overvåkningskamera”, “Forvrengt syn på skjønnhet” og “Sekt kan ha begått kollektivt selvmord” Foruten artiklene, fyller miniatyr bilder av medlemmene opp mye av plassen på forsiden. Litt anonymt plassert i forhold til resten av innholdet, finner vi innloggingsboksen og “Flytt inn” knappen.
Nettby er betraktelig mye mer “sminket” sammenlignet med facebooks sterile utseende og appellerer derfor mye mer til barn og ungdom. Dette understrekes av faktaboksen, som en finner lengre nede på forsiden, der det står at gjennomsnittsalderen til brukerene er 21 år.
En helt grundig og komplett sammenligning av disse nettsidene blir utenforbi rekkevidden til dette blogginnlegget/oppgavebesvarelsen. Men jeg håper at jeg har gitt et greit innblikk i de viktigste forskjellene mellom disse. En viktig forskjell som jeg imidlertid til sist vil nevne, er at Nettby alltid har hatt stort fokus på at brukerene vil best utbytte av tjenesten hvis de anskaffer det de kaller Nettby Max.
Nettby Max koster 30kr for 20 dager, og gir deg ekstra funksjonalitet og fordeler. Eksempelvis mer detaljert statistikk om hvem som kikker på siden din, flere utformingsmuligheter osv. Bildene på toppen av Nettby og det “tilfeldige” sitatet jeg nevnte tidligere, er forbeholdt de betalende medlemmene.
Dette er definitivt noe som skiller Nettby fra facebook, som heller har en mer diskret annonsebasert forretningsmodell.
Så for å oppsummere, så er Nettby et norsk nettsamfunn som ønsker å appelere mest til ungdommen, mens facebook er et internasjonalt nettsamfunn som ønsker mer å fremstå som et sosialt verktøy i dagens moderne samfunn
Kilder:
facebook.com
nettby.no
http://www.nettby.no/max/
http://www.facebakers.com/countries-with-facebook/NO/
http://www.journalisten.no/story/60942
Fellestrekk ved disse nettstedene er at begge er avhengige av brukergenerert innhold - med andre ord, er det brukerene selv som skaper innholdet som fører til at andre brukere vil være med.
Begge nettstedene legger opp til at du skal opprette kontakt med venner og bekjente digitalt via tjenesten. På både facebook og Nettby finner du forskjellige søkeverktøy som lar deg lett spore opp de du ønsker å legge til som venner. Dette skjer via søk på epost-addresse, fornavn/etternavn osv. Andre kjernefunksjoner er muligheten til å lage bildegallerier, interessegrupper, sende meldinger, skrive på personers vegg/gjestebok.
Hva er det da som skiller disse nettstedene fra hverandre og hvorfor er facebook den mest brukte?
Facebook er, som navnet røper, internasjonalt. Dette sikrer at brukerbasen består av mennesker fra nærmest alle verdens land. Stor brukerbase er en kritisk overlevelse-faktor for et sosialt nettsamfunn. Hvem vil være på et slikt nettsted hvis “ingen” bruker det? Da skjer det jo aldri noe nytt. Det at facebook ble populært rundt omkring i verden gjorde at det også økte i popularitet i norge. Etterhvert skulle Norge vise seg å være en av de mest ivrige facebook brukerene, og i dag regner man at man finner over 2 millioner nordmenn på facebook.
Tilsammenligning, er Nettby et helnorskt nettsted, med en brukerbase som per dags dato er på det mer beskjedne 740 175 . Så størrelsen er altså en av forskjellene som skiller disse nettstedene.
En annen viktig faktor er hvilke målgrupper de forskjellige nettstedene har.
Her spiller utseende og utforming en viktig rolle:
Facebook fremstår som et nokså nøytralt nettsted og har en minimalistisk og ryddig layout som gir inntrykk av at dette er et seriøst nettsted med seriøse brukere.
De presenterer kort og presist nettsidens hovedfunksjon:
"Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt"
Ved å plassere brukerregistrerings feltene rett på forsiden, fremhever de hvor lett det er å bli medlem hvis du ikke allerede er det. De understreker også at tjenesten er gratis.
Denne nøytrale presentasjonen, gjør at folk flest vil få et godt inntrykk av nettsiden og de unngår å bruke elementer som ikke vil appelere like godt til forskjellige aldersgrupper.
Nettby gir oss et litt annet inntrykk derimot.
Her blir vi møtt med mye farger og mye forskjellig innhold.
På toppen får vi noen bilder av medlemmer som er pålogget nå, i tillegg til et “tilfeldig”sitat fra et av medlemmene. Videre nedover finner vi forskjellige artikkel overskrifter som: “Gjenferd fanget på overvåkningskamera”, “Forvrengt syn på skjønnhet” og “Sekt kan ha begått kollektivt selvmord” Foruten artiklene, fyller miniatyr bilder av medlemmene opp mye av plassen på forsiden. Litt anonymt plassert i forhold til resten av innholdet, finner vi innloggingsboksen og “Flytt inn” knappen.
Nettby er betraktelig mye mer “sminket” sammenlignet med facebooks sterile utseende og appellerer derfor mye mer til barn og ungdom. Dette understrekes av faktaboksen, som en finner lengre nede på forsiden, der det står at gjennomsnittsalderen til brukerene er 21 år.
En helt grundig og komplett sammenligning av disse nettsidene blir utenforbi rekkevidden til dette blogginnlegget/oppgavebesvarelsen. Men jeg håper at jeg har gitt et greit innblikk i de viktigste forskjellene mellom disse. En viktig forskjell som jeg imidlertid til sist vil nevne, er at Nettby alltid har hatt stort fokus på at brukerene vil best utbytte av tjenesten hvis de anskaffer det de kaller Nettby Max.
Nettby Max koster 30kr for 20 dager, og gir deg ekstra funksjonalitet og fordeler. Eksempelvis mer detaljert statistikk om hvem som kikker på siden din, flere utformingsmuligheter osv. Bildene på toppen av Nettby og det “tilfeldige” sitatet jeg nevnte tidligere, er forbeholdt de betalende medlemmene.
Dette er definitivt noe som skiller Nettby fra facebook, som heller har en mer diskret annonsebasert forretningsmodell.
Så for å oppsummere, så er Nettby et norsk nettsamfunn som ønsker å appelere mest til ungdommen, mens facebook er et internasjonalt nettsamfunn som ønsker mer å fremstå som et sosialt verktøy i dagens moderne samfunn
Kilder:
facebook.com
nettby.no
http://www.nettby.no/max/
http://www.facebakers.com/countries-with-facebook/NO/
http://www.journalisten.no/story/60942
torsdag 16. september 2010
Bildeanalyse
På bildet ser vi en voksen mann. Han er soldat og ser ut som han skal til å trå over en liten jordhaug. Over skulderen hviler våpenet hans. På hodet har han noe som minner om en finlandshette, kun øyne og munn er synlig. Resten av uniformen består av T-skjorte, bukse og stridsvest. På finlandshetten er det tekst, og på T-skjorten er det både tekst og en logo. Det er natt og soldaten kaster skygge mot blokken som er bak på hans høyre side. Han befinner seg i et bystrøk og det står en bil i bakgrunnen med lyktene på. Den venstre bildøren er åpen og det står en mannsperson ved siden av den og ser mot bakken.
Bildet er tatt i Midtøsten og kommer fra konflikten som pågikk der sommeren 2006.
Den sommeren rykket Israel hardt inn i både den sørlige og nordlige delen av Gaza. Når da to israeliske soldater ble kidnappet av Hizbollah på den nordlige israelske grensen ved Libanon, startet konflikten for fullt. Israel bombet Beirut og Sør-libanon, og Hizbollah svarte med å sende hundrevis av raketter mot nordlige Israel. Konflikten resulterte i store tap for Palestinerne, Israelerne og Libaneserne.
Ved å tolke emblemet som er på skjorten til soldaten, finner vi ut at han hører til hører til Ezzedeen Al-Qassam, den militære fløyen av den Israeliske motstandsgruppen Hamas.
Våpenet han bærer på er trolig en RPG-7, et panservernvåpen som er lett tilgjengelig og egner seg godt til geriljakrigføring. Dette er altså stridsdyktig soldat som er klar til kamp.
Bildet gir oss innblikk i hvordan hverdagen var for de som var involvert i konflikten i 2006.
Måten soldaten presenteres i bildet, samt kroppspråket, forteller oss at dette er en mann som tror saken og er villig til å sloss for den med livet som innsats. For noen vil dette bildet kanskje skape avsky mot Hamas, mens for andre kan det vekke sympati.
Dette er et reportasjebilde og er tatt i froskeperspektiv. På grunn av vinkelen og lys, kaster soldaten skygge over bakgrunnen noe som gjør at han fremstår som større og mer motstandsdyktig.
Et annet virkemiddel er at det er tatt i sort/hvitt, noe som framhever lyskontrastene i bildet.
Kort oppsummert, er dette et bilde som leverer gode fototekniske egenskaper og gir oss en følelse av hvordan tilstandene var en sommernatt i Midt-Østen i 2006
Kilder:
Bildet er tatt av Harald Henden
og er hentet fra http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=5226 - bilde 29
http://www.qassam.ps/
http://www.ironicsans.com/images/terror-logo-02.jpg
Abonner på:
Innlegg (Atom)