Facebook vs Nettby

Jeg skal sammenligne to sosiale nettsted, henholdsvis facebook.com og Nettby.no

Fellestrekk ved disse nettstedene er at begge er avhengige av brukergenerert innhold - med andre ord, er det brukerene selv som skaper innholdet som fører til at andre brukere vil være med.
Begge nettstedene legger opp til at du skal opprette kontakt med venner og bekjente digitalt via tjenesten. På både facebook og Nettby finner du forskjellige søkeverktøy som lar deg lett spore opp de du ønsker å legge til som venner. Dette skjer via søk på epost-addresse, fornavn/etternavn osv. Andre kjernefunksjoner er muligheten til å lage bildegallerier, interessegrupper, sende meldinger, skrive på personers vegg/gjestebok.

Hva er det da som skiller disse nettstedene fra hverandre og hvorfor er facebook den mest brukte?
Facebook er, som navnet røper, internasjonalt. Dette sikrer at brukerbasen består av mennesker fra nærmest alle verdens land. Stor brukerbase er en kritisk overlevelse-faktor for et sosialt nettsamfunn. Hvem vil være på et slikt nettsted hvis “ingen” bruker det? Da skjer det jo aldri noe nytt. Det at facebook ble populært rundt omkring i verden gjorde at det også økte i popularitet i norge. Etterhvert skulle Norge vise seg å være en av de mest ivrige facebook brukerene, og i dag regner man at man finner over 2 millioner nordmenn på facebook.
Tilsammenligning, er Nettby et helnorskt nettsted, med en brukerbase som per dags dato er på det mer beskjedne 740 175 . Så størrelsen er altså en av forskjellene som skiller disse nettstedene.

En annen viktig faktor er hvilke målgrupper de forskjellige nettstedene har.
Her spiller utseende og utforming en viktig rolle:

Facebook fremstår som et nokså nøytralt nettsted og har en minimalistisk og ryddig layout som gir inntrykk av at dette er et seriøst nettsted med seriøse brukere.
De presenterer kort og presist nettsidens hovedfunksjon:

"Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt"

Ved å plassere brukerregistrerings feltene rett på forsiden, fremhever de hvor lett det er å bli medlem hvis du ikke allerede er det. De understreker også at tjenesten er gratis.
Denne nøytrale presentasjonen, gjør at folk flest vil få et godt inntrykk av nettsiden og de unngår å bruke elementer som ikke vil appelere like godt til forskjellige aldersgrupper.

Nettby gir oss et litt annet inntrykk derimot.
Her blir vi møtt med mye farger og mye forskjellig innhold.

På toppen får vi noen bilder av medlemmer som er pålogget nå, i tillegg til et “tilfeldig”sitat fra et av medlemmene. Videre nedover finner vi forskjellige artikkel overskrifter som: “Gjenferd fanget på overvåkningskamera”, “Forvrengt syn på skjønnhet” og “Sekt kan ha begått kollektivt selvmord” Foruten artiklene, fyller miniatyr bilder av medlemmene opp mye av plassen på forsiden. Litt anonymt plassert i forhold til resten av innholdet, finner vi innloggingsboksen og “Flytt inn” knappen.

Nettby er betraktelig mye mer “sminket” sammenlignet med facebooks sterile utseende og appellerer derfor mye mer til barn og ungdom. Dette understrekes av faktaboksen, som en finner lengre nede på forsiden, der det står at gjennomsnittsalderen til brukerene er 21 år.


En helt grundig og komplett sammenligning av disse nettsidene blir utenforbi rekkevidden til dette blogginnlegget/oppgavebesvarelsen. Men jeg håper at jeg har gitt et greit innblikk i de viktigste forskjellene mellom disse. En viktig forskjell som jeg imidlertid til sist vil nevne, er at Nettby alltid har hatt stort fokus på at brukerene vil best utbytte av tjenesten hvis de anskaffer det de kaller Nettby Max.
Nettby Max koster 30kr for 20 dager, og gir deg ekstra funksjonalitet og fordeler. Eksempelvis mer detaljert statistikk om hvem som kikker på siden din, flere utformingsmuligheter osv. Bildene på toppen av Nettby og det “tilfeldige” sitatet jeg nevnte tidligere, er forbeholdt de betalende medlemmene.
Dette er definitivt noe som skiller Nettby fra facebook, som heller har en mer diskret annonsebasert forretningsmodell.

Så for å oppsummere, så er Nettby et norsk nettsamfunn som ønsker å appelere mest til ungdommen, mens facebook er et internasjonalt nettsamfunn som ønsker mer å fremstå som et sosialt verktøy i dagens moderne samfunn

Kilder:
facebook.com
nettby.no
http://www.nettby.no/max/
http://www.facebakers.com/countries-with-facebook/NO/
http://www.journalisten.no/story/60942

Bildeanalyse

På bildet ser vi en voksen mann. Han er soldat og ser ut som han skal til å trå over en liten jordhaug. Over skulderen hviler våpenet hans. På hodet har han noe som minner om en finlandshette, kun øyne og munn er synlig. Resten av uniformen består av T-skjorte, bukse og stridsvest. På finlandshetten er det tekst, og på T-skjorten er det både tekst og en logo. Det er natt og soldaten kaster skygge mot blokken som er bak på hans høyre side. Han befinner seg i et bystrøk og det står en bil i bakgrunnen med lyktene på. Den venstre bildøren er åpen og det står en mannsperson ved siden av den og ser mot bakken.

Bildet er tatt i Midtøsten og kommer fra konflikten som pågikk der sommeren 2006.
Den sommeren rykket Israel hardt inn i både den sørlige og nordlige delen av Gaza. Når da to israeliske soldater ble kidnappet av Hizbollah på den nordlige israelske grensen ved Libanon, startet konflikten for fullt. Israel bombet Beirut og Sør-libanon, og Hizbollah svarte med å sende hundrevis av raketter mot nordlige Israel. Konflikten resulterte i store tap for Palestinerne, Israelerne og Libaneserne.

Ved å tolke emblemet som er på skjorten til soldaten, finner vi ut at han hører til hører til Ezzedeen Al-Qassam, den militære fløyen av den Israeliske motstandsgruppen Hamas.
Våpenet han bærer på er trolig en RPG-7, et panservernvåpen som er lett tilgjengelig og egner seg godt til geriljakrigføring. Dette er altså stridsdyktig soldat som er klar til kamp.

Bildet gir oss innblikk i hvordan hverdagen var for de som var involvert i konflikten i 2006.
Måten soldaten presenteres i bildet, samt kroppspråket, forteller oss at dette er en mann som tror saken og er villig til å sloss for den med livet som innsats. For noen vil dette bildet kanskje skape avsky mot Hamas, mens for andre kan det vekke sympati.

Dette er et reportasjebilde og er tatt i froskeperspektiv. På grunn av vinkelen og lys, kaster soldaten skygge over bakgrunnen noe som gjør at han fremstår som større og mer motstandsdyktig.
Et annet virkemiddel er at det er tatt i sort/hvitt, noe som framhever lyskontrastene i bildet.

Kort oppsummert, er dette et bilde som leverer gode fototekniske egenskaper og gir oss en følelse av hvordan tilstandene var en sommernatt i Midt-Østen i 2006



Kilder:
Bildet er tatt av Harald Henden
og er hentet fra http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=5226 - bilde 29
http://www.qassam.ps/
http://www.ironicsans.com/images/terror-logo-02.jpg

Frykten

Frykten er navnet på teaterstykket som er aktuelt nå på Rogaland Teater. Det omhandler en rekke sentrale personer fra politikken som skal tilbringe noen dager på et isolert landsted, lokalisert på en øy. Der skal de ta for seg partiprogrammet som skal presenteres de kommende ukene. Intern splittelse og konflikt blir etterhvert synlig, og et uventet naturfenomen på toppen av det hele, resulterer i et svært anstrengt opphold på landstedet.

Med miljø og olje som fokus for stykkets politiske innhold, tar stykket for seg en problemstilling som er like relevant for oss som de fiktive karakterene. Hva bør Norge gjøre framover? Skal vi leve på oljen til siste dråpe, eller skal vi trappe ned utvinningen til fordel for mer satsing på fornybar energi?

Selv om stykket tar for seg samtidspolitikk og menneskelige intriger, bør ikke folk la seg "avskrekke" av den grunn. Politikk faller ikke like godt i smak hos alle, men heldigvis har “Frykten” andre kort å spille på også. Ved å basere hele fortellingen på thriller/horror sjangeren, tydelig inspirert av legendariske Hitchcock, blir resultatet en spennende politisk thriller med blod og grusomheter. En slik kombinasjon sikrer at de fleste, inkludert ungdom, vil gi oppmerksomheten til det som skjer på scenen.

Så med tanke på det kvasse politiske innholdet blir “Frykten” et særdeles aktuelt teaterstykke, og med horror-grøss i bunn vil nok selv en politisk-passiv ungdom kunne la seg rive med.

Kilder:

Headerbilde er basert på:

http://www.rogaland-teater.no/newsread/MedieDatabase/ReadImage.aspx?DOCID=9998&IMAGEID=5267

http://www.rogaland-teater.no/newsread/MedieDatabase/ReadImage.aspx?DOCID=9998&IMAGEID=5242

http://www.rogaland-teater.no/newsread/images/2007/RT_banner_frykten_975x200.JPG

Bunnbilde:

http://www.rogaland-teater.no/newsread/MedieDatabase/ReadImage.aspx?DOCID=9998&IMAGEID=5267

Arven fra antikken

Keiser Augustus, en kjent figur fra antikken

Vi har arvet mye forskjellig fra antikken

En av de mest åpenbare arvestykkene er språket. Flere av språkene som snakkes i dag i Europa stammer fra latin, eksempelvis italiensk, fransk, rumensk, spansk og portugesisk. Selv om latin ikke forekommer som morsmål lengre, er det fortsatt like aktuelt for vitenskapsfolk, da alle planter og dyr oppgis også med latinske navn. 

Grunntankene bak begrepene demokrati og republikk stammer fra antikken, selv om begrepene riktignok har et annet innhold i dag enn da. Mens grekerene hadde demokrati for utvalgte borgere, omfatter moderne demokrati alle borgerene i samfunnet.

De påfallende tidsepokene brukte også antikken som inspirasjonskilde i forskjellig grad.

Renesansen var en periode der antikken skulle gjenfødes igjennom kunst og litteratur. Barokken var også inpirert og under klassisismen ble kunsten og literaturen fra antikken omtrent kopiert.

Vi finner ofte også elementer fra antikken i moderne byggverk.

Tankene fra de greske tenkerene la grunnlaget for moderne filosofi og vitenskap, og de romerske hærførerene ble forbilder for senere militære ledere. Dagens vestlige hærer deles fortsatt inn i enheter tilsvarende inndelingen som ble brukt i de gamle romerske hærstyrkene.

Vi ser også antikken brukes som inspirasjon i underholdningsbransjen. Det finnes enorme mengder med TV-serier, filmer og dataspill som bruker antikken som utgangspunkt. Filmene og TV-seriene tar gjerne for seg personer/fortellinger/legender som utspiller seg i antikken, og ofte mikses fiksjon med historiske fakta. Dataspillene legger gjerne mer vekt på kriger og slag, der en f.eks. styrer en spartaner i strid, eller kanskje hele romerske hærer. Underholdningsbransjen har masse å hente ved å la seg inspirere av antikken og vil kunne bruke den like mye i fremtiden som den gjør i dag.

Antikken har tydelig satt sine spor i dagens samfunn og fortsetter like fullt å være en inspirasjonsskilde innen de fleste områder, enten om det skulle være filosofi, kunst eller underholdning. Det er altså liten tvil om at antikken har sin rolle i grunnlaget for hvordan vårt samfunn er i dag og vår utvikling opp igjennom historien.

Kilder:

“Tidslinjer” – W. Nygaard, 2009, Aschehoug

Tittelbildet til dette blogginnlegget har innhold som stammer fra følgende kilder:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/eb/Statue-Augustus.jpg

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Vexilloid_of_the_Roman_Empire.svg